Historien

I 2007 var det 200 år siden det ble blåst glass for første gang på Gjøvik, smelteovnene i Norges første private glassverk ble tent i april 1807. Frem til 1843 produserte glassverket glass til det dansk/norske markedet, senere vesentlig til hjemmemarkedet. Rundt 1814 tjente 140-160 personer til sitt levebrød i glassverket ved Hunnselvas utløp. Et gryende industrisamfunn vokste fram rundt nedre Gjøvik gård etter at Caspar Kauffeldt utvidet sin virksomhet til også å omfatte garveri, farveri, vadmelstamp, sagbruk og mølle. Gjøvik er i dag en flott by, med et trivelig handelssentrum spekket med aktiviteter og opplevelser omgitt av bølgende åser og grønne lunger, tett ved Mjøsas blanke speil.

Fra 1994 ble det igjen blåst kvalitetsglass på Gjøvik. Glassblåserne bruker fremdeles stort sett de samme metoder som for 200 år siden. Ovnene er riktignok blitt bedre, og glassmenget kjøpes ferdigblandet, men i produksjonen bruker glassblåserne de samme enkle midler; sin egen pust, sentrifugalkraften og enkle håndverktøy. Dette er et krevende håndverk som krever kunnskap og lang erfaring.

Hva er glass?

Glass er smeltet kiselsyreholdig kvartssand som blir varmet opp til ca. 1100 grader til det blir flytende. Glasset blir deretter formet og avkjølt. Opp gjennom tidene har forberedelser, eksperimenter og bearbeidelser gjort at man har tilsatt både organiske og uorganiske stoffer for å fullende glasset og dets potensiale. Det gjør at mulighetene for designglass og funksjon blir tilnærmet ubegrenset. Man ser resultatet av tradisjonsrik og fantasifull proffesjon, kunstart og livsstil hos Gjøvik Glassverk.

For å nå så høye temperaturer går det med enorme mengder brensel, og i 1707 kom en lov som forbød glassproduksjon i Danmark av hensyn til skogen og torvmyrene. Det var antageligvis Skandinavias første miljøvernlov.

På 1700-tallet fulgte det stor prestisje med å eie et glassverk, og Kong Christian VI ville gjerne bygget et. De norske glassverkene ble imidlertid anlagt på steder der det var lett tilgang på ved, gode fløtningsforhold og muligheter for å frakte både råmaterialer og ferdige produkter.

Gjøvik gård

Caspar Kauffeldt kjøpte Gjøvik gård på sørsiden av Hunnselva i 1804. På nordsiden leide han et stort areal av Hunn gård til selve glassverket som startet produksjonen i 1807. En god del av det som nå er Gjøvik sentrum ligger på den gamle glassverkstomta. I dag er det bare Kauffeldtgården og hovedbygningen på Gjøvik gård som står igjen fra glassverkstiden. Caspar Kauffeldt etablerte det første privateide glassverket i Norge og var en av Norges industripionerer.

Gjøvikverket er kanskje mest kjent for det blå glasset. Kobolt fra Blaafarveverket på Modum ble blandet i glassmassen og ga en fin dypblå farge. Blåfargen var moderne fordi den passet godt sammen med de mørke treslagene og bronsen som var populære materialer på den tiden.

Utover i 1830-årene overlot Caspar Kauffeldt mer og mer av glassverksdriften til sin sønn Wexel Hansen Kauffeldt. Driften ble etterhvert vanskeligere med stadig større konkurranse fra utlandet. De utenlandske glassverkene utviklet bedre metoder for å holde jevn varme i smelteovnene og for mer nøyaktig blanding av mengen. Gjøvikglass er egentlig 1800-tallsglass fremstilt med 1700-talls teknologi.

Da glassovnene sluknet i 1843, ble de ikke tent igjen. Samme året døde Caspar Kauffeldt, 70 år gammel. Dermed var første epoke i Gjøviks industrihistorie over.

Da Wexel Hansen Kauffeldt døde, testamenterte han sin formue til offentlige formål under den forutsetning at Gjøvik fikk bystatus innen 5 år. Han fikk ønsket sitt oppfylt; Gjøvik ble by i 1861.